Andel elever som har sluttet på videregående skole

Personer som ikke gjennomfører videregående opplæring, har større risiko for å stå utenfor arbeid og utdanning.[1] Å stå utenfor arbeid eller utdanning i ett eller flere år, kan ha omfattende konsekvenser for fremtidig arbeidstilknytning.[2] I en NOU fra 2019 skriver Kunnskapsdepartementet følgende:

Det å fullføre videregående opplæring har blitt enda viktigere enn før. Det er viktig for overgang til videre utdanning eller jobb, og uten fullført videregående opplæring får man som regel dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn med fagbrev eller høyere utdanning.[3]

Frafallet i videregående skole er høyt. Gjennomføringstallene fra 2019 viste at om lag en fjerdedel elever og lærlinger ikke hadde fullført opplæringen innen fem år fra de begynte på Vg1 for første gang.[4] Mens frafall for mange er en gradvis prosess og intensjonen lenge er å fullføre, innebærer det for et mindretall et aktivt brudd med skolen: Hvert år slutter 3-4 prosent av elevene i videregående skole.[5]

Årsakene til frafall er mange og sammensatte. Barstad (2017) oppsummerer dem slik:

Frafallet i videregående skole har […] sammenheng med karakterene fra grunnskolen. Hvor bra barn gjør det i grunnskolen har sammenheng med forskjellige sider ved familien og levekårene, som foreldrenes utdanningsnivå, bosituasjon o.l. Internasjonal forskning tyder på at manglende fullføring av videregående opplæring er sluttpunktet på en prosess som starter tidlig, og har røtter i tidlige barneår […] Intervjuer der de unge selv forteller, gir et mangfoldig bilde av bakgrunnen for frafall og marginalisering – det handler om en ustabil hjemmesituasjon, faglige og sosiale problemer på skolen samt dårlig helse, fysisk og psykisk […].[6]

Ifølge Barstad slutter ungdom i lavinntektshusholdninger oftere på videregående skole enn andre ungdommer.[7] Flere forskere har identifisert en sammenheng mellom mobbing og senere frafall fra videregående skole.[8] Sammenhengen mellom fravær og senere frafall er også dokumentert i forskningen.[9]

Faktorer som foreldres utdanningsnivå og karakterer fra grunnskolen har større betydning for gjennomføring enn trekk ved kommunen eller fylket eleven bor. I en nylig rapport dokumenterer imidlertid Hovdhaugen og Skålholt (2019) at også eksterne faktorer som lokal næringsstruktur og situasjonen på det lokale arbeidsmarkedet kan ha betydning for hvorvidt elever og lærlinger fullfører.[10]

For Røde Kors er det viktig å ha oversikt over kunnskap på feltet fordi vi møter barn og unge i særlig sårbare livssituasjoner i alle våre aktiviteter. I aktiviteter som leksehjelpen og på møtesteder som Fellesverkene vil en del ansatte og frivillige komme i kontakt med ungdommer som enten er i risikosonen for frafall eller allerede har sluttet i videregående opplæring.

Målet med vårt arbeid er å skape gode og trygge arenaer for alle barn og unge. Ungdom som er i risikosonen for frafall eller allerede har sluttet i videregående opplæring, har behov for trygge steder å oppleve tilhørighet til og mestring på. For våre frivillige og ansatte som tilrettelegger for aktivitetene, er det viktig å ha kunnskap om temaet frafall og ikke minst om metoder som skaper trygge inkluderende sosiale rammer, og som kan bidra til å gjøre ungdommene mer motivert for skolen og læring, og gi dem større tro på egne ferdigheter.

Unge mennesker som ikke har fullført videregående, kan få en enda vanskeligere situasjon fremover på grunn av koronapandemiens effekt på arbeidsmarkedet. Det er derfor grunn til å følge unge menneskers inntog- og fastholdelse i arbeidslivet nøye i årene som kommer, og da særlig gruppen unge som ikke har fullført videregående opplæring.

Kilder til mer informasjon

I tillegg til å se på andelen som slutter, er det i en analyse av frafallsproblematikk vanlig å se på gjennomføringsstatistikk som viser antall eller andel elever som ikke fullfører videregående opplæring innenfor en periode på fem år. Samfunnspuls inneholder foreløpig ikke slik gjennomføringsstatistikk, men den er tilgjengelig hos Udir.

Det kan også være relevant å se på tall over unge voksne som er utenfor arbeid og utdanning, også kalt NEETs ("not in education, employment, or training"). Gjennomføringsstatistikk kan hentes fra Udir og SSB. Kommunefordelt statistikk over gruppen NEETs finnes ikke. NAV lokalt kan  kanskje være behjelpelig med å fastslå omtrent hvor stor gruppen er i den enkelte kommune. 

En rekke fagmiljøer forsker på temaet frafall i videregående opplæring. De undersøker for eksempel hvilke faktorer som øker sannsynligheten for ikke å fullføre videregående, og hvilke konsekvenser det har, for eksempel for fremtidig tilknytning til arbeidsmarkedet. 

Forskningsmiljøer:

Fafo - temaside om gjennomføring og frafall

Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) - forskningsområde grunnopplæring

Bøker:

Reegaard, Kaja og Jon Rogstad (red.) (2016): De frafalne - Om frafall i videregående opplæring - hvem er de, hva vil de og hva kan gjøres?

Markussen, Eifred (red.) (2009): Videregående opplæring for (nesten) alle

Se også:

Utdanningsdirektoratet - Utdanningsspeilet 2019 - kapittel om gjennomføring 

Utdanningsdirektoratet (2017) - Analyse om ungdom utenfor opplæring og arbeid

 

[1] Barstad, Anders (2017): Humanitære behov i Norge 

[2] Tarjei Widding-Havnerås (2016): Unge voksne som verken er i arbeid eller utdanning: En registerbasert studie, 1993–2009 

[3] Kunnskapsdepartementet (2019): NOU 2019: 2. Fremtidige kompetansebehov II — Utfordringer for kompetansepolitikken 

[4] Udir (2019): Gjennomføring av videregående opplæring

[5] Udir: Elever som har sluttet i videregående opplæring

[6] Barstad, Anders (2017): Humanitære behov i Norge

[7] Barstad, Anders (2017): Humanitære behov i Norge

[8] Se for eksempel Deborah Fry, Xiangming Fang, Stuart Elliott, Tabitha Casey, Xiaodong Zheng, Jiaoyuan Li, Lani Florian, Gillean McCluskey (2018): The relationships between violence in childhood and educational outcomes: A global systematic review and meta-analysis. Child Abuse & Neglect, Volume 75, 2018, Pages 6-28.

[9] For en oversikt, se for eksempel Ulriksen, Robin (2019): Lik mulighet til utdanning

[10] Hovdhaugen, Elisabeth og Asgeir Skålholt (2019): Å forstå regionale forskjeller i gjennomføring i videregående opplæring