Barn og unge som bor trangt/romslig/uoppgitt

I Røde Kors er kunnskap om boforhold og trangboddhet viktig for de som jobber med planlegging av aktiviteter hvis formål er å gi barn og unge et sted å være, enten for å jobbe med skolearbeid (Leksehjelp) eller for å delta i sosiale aktiviteter. Videre følger Røde Kors nøye med på situasjonen til barn og unge som vokser opp i vedvarende lavinntekt, og tallene er også relevante i den forbindelse. Å bo trangt er forbundet med en rekke levekårsutfordringer.

Kristine von Simson og Janis Umblijs fra Institutt for samfunnsforskning (ISF) har analysert sammenhengen mellom boforhold og utdannings- og arbeidsmarkedsutfall hos barn og unge. Analysene avdekker ikke årsakssammenhenger, men peker på interessante korrelasjoner, og resultatene tyder på «at hvor og hvordan man bor, har betydning for utdanningsutfall og utenforskap»[1]. Slike mønstre er også godt dokumentert i tidligere forskning, og vi vet at dette også er en del av utfordringene til de som vokser opp i vedvarende lavinntekt eller på grensen til dette.[2]

For barn og unge er trangboddhet forbundet med dårligere skoleresultateter. Barn og unge som bor trangt, oppnår i snitt lavere poengsum på de nasjonale prøvene som gjennomføres hver høst på 5., 8. og 9. trinn og måler elevenes grunnleggende ferdigheter i lesing, regning og engelsk.[3] Barn og unge som bor trangt, går også ut av grunnskolen med et lavere antall grunnskolepoeng. Grunnskolepoeng er en samlet poengsum beregnet ut fra alle standpunkt- og eksamenskarakterene på vitnemålet, og danner grunnlag for opptak til videregående skole.[4] Korrelasjonen mellom trangboddhet og skoleresultater er sterkere for grunnskolepoeng enn nasjonale prøver. von Simson og Umblijs (2019) peker på noen mulige årsaker til at det er slik: 

[…] Dette kan skyldes at ro og stabilitet til å konsentrere seg om skolearbeidet blir viktigere jo eldre barna blir. Det kan imidlertid også skyldes at nasjonale prøver og grunnskolepoeng har ulik funksjon og derfor påvirkes ulikt av boforhold. Mens nasjonale prøver først og fremst skal brukes til å følge opp elever og gi grunnlag for kvalitetsvurdering, spiller grunnskolepoeng en avgjørende rolle for videre utdanningsløp. Elevene har altså svakere insentiver til å jobbe hardt for gode resultater på nasjonale prøver enn for å oppnå høye grunnskolepoeng. Boforhold kan derfor ha mindre å si for nasjonale prøver enn for grunnskolepoeng, fordi elevene bruker mindre tid til å forberede seg og dermed påvirkes mindre av ytre omstendigheter.[5]

Selv om forskningen vi har referert til over ikke gir grunnlag for å fastslå at dårlige boforhold medfører svakere skoleresultateter blant de berørte, er det ikke vanskelig å se for seg hvordan utfordrende boforhold kan forhindre barn og unge i å gjøre sitt beste på skolen. Trangboddhet kan for eksempel medføre at barn og unge ikke har tilgang til et rolig sted å gjøre lekser.[6] De vil da ikke ha den samme muligheten til å møte forberedt på skolen som andre barn og unge har.

Trangboddhet kan også gjøre at barn og unge ikke kan eller vil invitere med seg venner hjem.[7] Boligsituasjonen kan dermed også begrense barns og unges mulighet til å delta i det sosiale liv.

Til tross for at trangboddhet kan ha slike konsekvenser, er det viktig å bruke trangboddhetsstatistikken med varsomhet. At man bor trangt i henhold til en offentlig definisjon, betyr ikke nødvendigvis at man opplever situasjonen sin som et problem. Likeledes kan beboere i romslige leiligheter oppleve boforholdene som problematiske av andre grunner, for eksempel dårlig inneklima og støy. Slike forhold kan også gjøre boligen lite egnet for å ta imot besøk og fordype seg i skolearbeid. Statistikken fanger ikke opp personer som er i en slik situasjon. Statistikken «Antall barn/unge som bor trangt/romslig/uoppgitt, etter kjønn» kan likevel brukes som utgangspunkt for en analyse av boforholdene til barn og unge.

[1] von Simson, Kristine og Janis Umblijs (2019): Boforhold og velferd

[2] Bufdir (2017): Oppvekstrapporten 2017. Økte forskjeller – gjør det noe?

[3] Utdanningsdirektoratet (2019): Kva er nasjonale prøver?

[4] Utdanningsdirektoratet: Grunnskolepoeng

[5] von Simson, Kristine og Janis Umblijs (2019): Boforhold og velferd

[6] Bufdir (2017): Oppvekstrapporten 2017. Økte forskjeller – gjør det noe?

[7] Ibid.